 |
Potet - Solanum tuberosum
| Navn | Potet |
| Samisk navn | Bohtás, Buđeita, Pohtehtos |
| Latinsk navn | Solanum tuberosum |
| Familie | Søtvierfamilien |
Herdighetssone  |
 (Som staude) |
| Frøbehandling |
Formeres fra rotknoll |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Tilhører en familie der noen arter har giftige blader. Alt som vokser over jorden inneholder alkaloider og er derfor giftig - dette får en grønnfarge. |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende staude |
| Ytelsesevne |
3 |
| Jorddekkende egenskap |
x |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
|
| Fruktbarhet |
SF |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Potet er en stengelknoll, en hardfør rotfrukt som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika. Det kan være noe vanskelig å dyrke potet som en staude med mindre du befinner deg litt i høyden, bort fra bladlus som sprer virusinfeksjoner. Et annet problem er at poteter har et svært lite genetisk mangfold - noe som gjør den utsatt for potettørråte som er den vanligste sykdommen på potet i Norge. Flere sorter introduseres stadig av potetodlere med bedre motstandsdyktighet. Rotknollene høstes inn fra tidlig på sommeren til seint på høsten, avhengig av sort. Rotknollene bør forkultiveres ved å utsette dem for lys til de har fått 2.5 cm lange spirer. De vil da vokse raskere og gi en brukbar størrelse på avlingen selvom du dyrker økologisk og utsettes for potettørråte. Skjær bort og fjern synlige tegn på potettørråte på bladene, og vent minst 3 uker før du høster rotknollene. Det gir tid til at sporene oppå jorda kan dø, og dermed redusere muligheten for at poteten infiseres under innhøsting. Tidlig sorter dyrkes med 30-40 cm avstand, seinsorter med 45-60 cm avstand.
Formering av potet
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Deling: Deling av rotknoll på høsten. Grav opp planten og velg ut friske rotknoller som legges på et kjølig men frostfritt sted uten lys til overvintring. Rotknollene plantes ut tidlig på våren så snart jorda kan arbeides med. Rotknollen kan deles i mange biter
Potet sorter
Det finnes mange sorter for ulike innhøstingstidspunkter. Nye sorter introduseres hvert år med sikte på økt motstandsdyktighet mot sykdommer.Skadeinsekter og sykdommer på potet
Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur. Maurfeller åpner for rovinsekter. Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo.
Brunskogsnegl - Arion vulgaris: De kryper frem og gjør betydelige innhogg på modne jordbær i fuktige perioder.
Dødninghode - Acherontia atropos: Funnet i alle landsdeler, helt nord til Finnmark. I Norge opptrer arten kun som sjelden immigrant. Larven lever på ulike planter i søtvierfamilien som potet og tomat.
Flatskurv i potet - Streptomyces spp: Flatskurv er en viktig sjukdom på potet i Norge fordi den fører til reduksjon i kvalitet. Flatskurv på potet kan man se som korklignende, brune flekker eller sammenhengende lesjoner på overflaten av knollene. Det er ikke råte under skallet. Flatskurvbakterier finnes i kulturjord over hele landet.
Der flatskurv er et stort problem, er det viktig å velge sorter som er mest mulig motstandsdyktige. Dernest er vanning i knolldanningsperioden viktig ved tørre forhold.
Gråpudret jordfly - Agrotis segetum: Sør- og Østlandet. Lager store hull i knoller og grønnsaksrøtter. Larvene finne primært i jorden, men kan om natten krype opp og lage store skader på andre grønnsaker som salat og forskjellige kålarter.
Håret engtege - Lygus rugulipennis: Størst skade på plantene oppstår når nymfer og voksne teger ødelegger vekstpunktet. Håret engtege er utbredt over hele landet. Den voksne tegen er ca. 5 mm lang og har gråbrune til grønngrå forvinger. På det trekantete feltet foran på ryggsiden, finnes det gjerne svarte tegninger som kan minne om en w. Av kulturplantene er potet den viktigste oppformeringsplanten, og når poteten spirer flyr mange av tegene over hit.
Potettørråte - Phytophthora infestans: Potettørråte er den viktigste sykdommen i potet i Norge og skyldes en sopplignende organisme som angriper både blad, stengler og knoller. Skadegjøreren overvintrer i settepoteter eller i jorda og gjør mest skade i varmt og fuktig vær. Omtrent halvparten av soppmiddelforbruket i landbruket benyttes til å bekjempe denne.
Blad og stengler: De første symptomene sees som brune flekker på blad og stengler. På undersiden av bladene vil det dannes et hvitt belegg av sporer og sporebærere rundt flekken. Bladene visner raskt dersom sjukdommen får utvikle seg fritt under gunstige klimatiske forhold for soppen. I tørt vær vil utviklingen av sjukdommen stoppe opp, men fortsetter å utvikle seg så snart det igjen blir fuktige forhold. Under vedvarende gunstige forhold for utvikling av sjukdommen vil alle overjordiske deler av plantene råtne bort og avgi en karakteristisk lukt.
Knoller: På infiserte knoller dannes det uregelmessige brunaktige, litt innsunkne flekker eller partier. De infiserte områdene er faste og tørre. Slike flekker kan være små eller dekke nesten hele overflaten uten å gå videre inn i knollen. Råten fortsetter å utvikle seg etter høsting. Dersom en skjærer i knollen vil en finne en sjokoladebrun, tørr råte som ligger like under skallet og gradvis går over i friskt vev. Infiserte knoller kan lett infiseres av sekundære sopper og bakterier som gir bløte råter og kan forårsake skarp lukt.
En effektiv og miljøvennlig bekjempelse av tørråte krever at en kombinerer ulike tiltak som bruk av resistente sorter, friske settepoteter, hypping, vekstskifte og fjerning av infisert materiale. Det absolutte kravet til vekstskifte gjør fremdeles potet til en uegnet avling i skoghagesammenheng.
Smellere/Smellerlarver - Agriotes ssp.: De fleste arter smellere har larver som spiller sentrale roller i nedbrytning av diverse organisk materiale. Problemet oppstår der det tidligere har vært gressmark som blir lagt om til andre ting. Smellerene må ta til takke med de nye røttene som dukker opp, og de er nesten altspisende - og rotfrukter er særlig utsatt. Grå smeller (Lacon murinus), kornsmeller (Agriotes lineatus og Agriotes obscurus) og metallsmeller (Selatosomus aeneus) er problematiske på potet.
Problemet med smellere vil normalt avta med årene etter omlegging fra gresseng/gressplen, larvene lever fra 2-6 år som ogå er tidsrommet problemt vil være verst.
Stankelben - Tipula ssp.: Stankelbenlarven graver på røttene av gressplanter men kan også gå på potet.
Storknolla råtesopp - Sclerotinia sclerotiorum: Storknolla råtesopp er en vanlig sykdom på mange kulturplanter, både i veksttida og på lager. Parasittsoppen er meget altetende. Angrepne plantedeler får et hvitt soppbelegg med svarte hvileknoller (sklerotier). Soppen er ofte vanskelig å bekjempe.
Vorteskurv - Spongospora subterranea: Sykkdom i potet og tomat. På potetknollene kommer det runde, grunne og vortelignende sår, opp til 5-10 mm i diameter. Soppen trives best i fuktig jord og gjør mest skade i nedbørrike distrikter og i fuktige deler av åkeren.
Viktigste tiltak mot vorteskurv er vekstskifte, friske settepoteter, og dyrking på veldrenert jord.